til en velkjent melodi

Jeg går og rusler på Ringerike hvor stille stier har blitt en by Da kommer mot meg en tenårspike I hennes hånd er et rør av bly Hun spør meg om jeg skal ha en blåveis, en nesestyver, en stjernesmell For dette røret det slår helt storveis og hun har rappet det nettopp selv Jeg tilbyr henne mitt Diners Club-kort men hun vil heller ha kalde cash Hun får no'n tusen så hun kan kjøpe litt sigaretter og sprit og hasj Hun springer bort med et "Ha det, fatter! Og du må endelig hilse hjem!" Da skjønner jeg at hun er min datter som har vært borte fra hun var fem Hun sjangler bort med min nye kikkert Hun vakler ustøtt på livets vei Hun ser nok uklart, men skjønner sikkert at det var hun som var slem mot meg!

av samme forfatter, men delvis til en egen melodi

Det var jeg som var den lille blåveispiken Hun som vandret rundt i Ringerikes gress på et oppdrag fra min lærer, frøken Viken: Samle blomster for å legge dem i press Jeg gikk rundt og samlet blomster hele våren men en dag så ble jeg praiet av en fyr med et sultent blikk som minte meg om måren når en fugleunge ut av redet flyr Jeg var på hjemvei fra blåveis-lien Jeg skjønte straks at han var pervers Han svingte bilen sin inn på stien og der parkerte han den på tvers Og han ropte til meg: "Kom så skal du høre! For jeg har et lite forslag til deg, jeg!" Og han viste meg en nyslått femtiøre sa han ville kjøpe blomster ifra meg Men han pludret som en elskovslysten blåmeis så jeg skjønte hva det var han ville ha Da han prøvde seg, så ga jeg ham en blåveis - og jeg mener ikke blomsten, langt ifra! Han kjørte fra meg med mord i blikket og ropte bittert: "Du skal få svi!" Jeg bare lo, for jeg ante ikke at han var sed'lighetspoliti! Derfor sitter jeg i fengsel nå full av bitterhet og lengsel nå Kanskje får jeg hylle nok en vår om femogførti år....