I en sf-antologi leste jeg en gang om en forfatter som tok ni setninger fra en bok og brukte dem som grunnlag (?) for en fortelling. Jeg lot meg inspirere til å gjenta forsøket, men litt annerledes. Jeg tok tre bøker, nemlig disse:
Dora på Follyfoot av Monica Dickens.
Hunden fra Baskerville av Sir Arthur Conan Doyle.
Månestein av Henry Cooper jr.
Blandingen av de tre med rikelig tilsetning av min egen galskap ble en slags fortelling som jeg like godt valgte å gi en titel som var en blanding av de tre titlene, nemlig
Denne fortellingen (eller hva det nå er) ble sluppet løs
på verden i et lite, merkelig blad ved navn Angeldroftisk Varp
en gang i 1975, så den hadde tydeligvis blitt skrevet en del
tidligere. Allerede året etter hadde jeg snekret sammen en ny
"fortelling", denne gangen "basert på" fem
bøker, nemlig disse:
Hardyguttene avslører Baronen av Franklin W. Dixon.
Operasjon Kim av Erik Kullerud.
Kalles ørkeneventyr av Bengt Danielsson.
Kong Salomos miner av Sir Henry Rider Haggard.
Agaton Sax slår til av Nils-Olof Franzén.
Også her brukte jeg bokstavkoder for å indikere kildene i teksten, men siden to av bøkene begynte på K, jukset jeg litt og brukte S for Haggards klassiker, og dermed danner forbokstavene (eller snarere bokstavkodene) "ordet"
Og det ble også på sett og vis titelen på denne "fortellingen". Dessuten innbilte jeg meg at jeg hadde skapt en ny genre, og i et svakt øyeblikk kalte jeg den New Deluge, derav (naturligvis) overskriften på denne siden. Hvordan dette påfunnet ble mottatt av den tidens New Wave-fans er en helt annen historie...