Anagrammer er artige saker. For å være helt sikker på at alle skjønner hva vi snakker om, åpner jeg med leksikondefinisjonen av et anagram:

anagra'm, bokstavlek som består i å bytte om bokstaver eller stavelser i et ord eller uttrykk, slik at det oppstår nye ord, f.eks. Amor og Roma.
[MEDIA Cappelens leksikon 1977/80]

  Av eksempelet over kan man få inntrykk av at anagrafi (mitt eget ord for det å lage anagrammer) er det samme som å stave ord baklengs (Amor er jo Roma baklengs), men dette er bare den enkleste formen for anagrafi. Man kan riktignok få til mye rart ved enkel baklengsstaving også! En gang leste jeg f.eks. i et amerikansk blad en fantasyserie som het Tales of Acirema. Det gikk faktisk et par episoder før det gikk opp for meg hvor "Acirema" egentlig lå hen... (America!)
  Noen navn blir ganske bra "nye" navn ved å staves baklengs, men de fleste er helt håpløse (i hvert fall om vi kan tro det Iryf Rangar påstår. Han bor riktignok i Reksa, og Egron er jo ikke så verst heller [selv om utlendinger ville foretrekker Yawron], men likevel...).
  En gang skrev jeg en håndfull episoder av en "western"-serie kalt Cash & Harry. Det har i seg selv ikke noe med hverken anagrammer eller baklengs staving å gjøre, men heltene hadde en tendens til å havne på steder som Nogero, Saxet, Old Kroy etc. (Det siste er riktignok ikke et ekte anagram, men hvis du tenker på at old er det motsatte av new, finner du nok ut hvilken del som skal snus baklengs for å få en kjent by...)

  Dette får være nok innledning, for ikke å snakke om baklengseri (retrografi?). For omsider å komme inn på "ekte" anagrammer, som er ord/uttrykk hvor bokstavene ikke bare er reversert, men plassert i mer eller mindre vilkårlig rekkefølge, så finnes det en enkel (?) måte å lage slike på, nemlig å bytte om bokstavene på et skilt med løse bokstaver. De som har sett TV-serien Fawlty Towers (norsk: Hotell i særklasse) husker kanskje at om man skulle tro skiltet ved innkjørselen (sett i innledningen til hver episode), hadde hotellet en tendens til å skifte navn til slike ting som Watery Fowls, Flowery Twats etc. En gang fant jeg et gammelt løsbokstavskilt på loftet, som jeg antar hadde hatt noe med noen speidersaker å gjøre - den opprinnelige teksten (som manglet flere bokstaver) var "Oslo Krets" av ett eller annet, men etter et par besøk på loftet hadde jeg endret teksten til "Vesle Skrottalk snorket i buseng". [Så kan du jo prøve å finne fram til den originale teksten!]
  Min største triumf (?) når det gjelder løsbokstavskilt kom faktisk på jobben (hvor jeg i parantes bemerket ikke jobber lenger, men det hadde ikke noe med min maltraktering av skiltet å gjøre!), hvor sjefen en gang før min tid hadde vært så opptatt av statistikk at han hadde anskaffet et par hulltavler (eller hva det nå er de greiene heter!) hvor han førte statistikk over produksjon og råvareforbruk ved hjelp av løse bokstaver, streker og blokker. Etter at han mistet interessen og bedriften flyttet, ble tavlene stående inne hos formannen, hvor de snart tiltrakk seg min oppmerksomhet. Hver gang jeg var innom byttet jeg om et par bokstaver i de forkortede månedsnavnene (JAN FEB MAR o.s.v.) øverst, og etter en del besøk (og litt juks - jeg lånte en I fra "Statistikk") hadde jeg fått til setningen (?) "Nok en djup ovnsluta gaupebiff i ramma". Hva det er?? Vel, hvis du tar en biff av en gaupe og luter den djupt (!) i en ovn, for deretter å sette den i ramme, og så gjør det samme en gang til, har du svaret...

  Skilt etc. med helt løse bokstaver (hvor du kan plukke løs to bokstaver og bytte dem om i et ubevoktet øyeblikk) er ikke så alminnelige lenger, så denne formen for anagrafi er nok en døende kunst(?)art. En langt mer utbredt form for anagrafi er å skrive bokstavene i ordet man vil rearrangere på et ark for deretter å klippe bokstavene fra hverandre (én bokstav på hver bit, for de helt treige...) og stokke dem vilt til man aner begynnelsen på noe nytt. For å spore av litt igjen på veien til min siste triumf (??) på dette området, så hadde det amerikanske magasinet Games en gang en artikkel hvor det ble hevdet at man kan finne ut litt av hvert om folk ved å stokke bokstavene i navnene deres. Richard Milhouse Nixon blir for eksempel "Hush! Nix criminal odour!" som formodentlig er ment som en oppfordring til å holde kjeft fordi det ikke lukter forbrytersk av niksepinnen. Sherlock Holmes blir "Heh! Smells crook!", og av og til kan man faktisk få inntrykk av at mesterdetektiven var i stand til å lukte skurker. (Om han kunne merke en kriminell odør av Nixon er en helt annen sak...)
  Jeg kunne gjerne gi flere eksempler hvis det ikke hadde vært for at alle mine nummer av Games ligger bortgjemt på ukjent sted for tiden. Det eneste andre anagrammet jeg husker fra artikkelen er "Actor indeed", og jeg husker ikke hvem det var... (Men du kan jo prøve å finne det ut!)

  For å komme til saken (endelig!) begynte jeg forleden å gruble på om det er noen kjente norske personer som har skjulte meninger i navnene sine, og etter å ha tenkt litt til forsøkte jeg å "anagrafere" Gro Harlem Brundtland. Jeg fikk ikke til noe ekte anagram (som bruker alle bokstavene), men ved å kaste bort den ene L'en (slik motstandere gjør når de leser mellomnavnet hennes som Harem) fikk jeg til "Harme rundt langbord", noe som kan være en ganske god beskrivelse av enkelte regjeringsmøter...
  [Mens jeg skrev denne artikkelen (eller hva det nå er) fikk jeg en ny idé som førte til et (forhåpentligvis) totalt villedende anagram. Såvidt jeg vet har Tande-P aldri vært innblandet i noen narkosak, så det må være en ren tilfeldighet at hans fulle navn (nesten) anagraferer til "Leder'n fant speed"! (hvis du kaster bort den ene A'en) (A-leder'n kanskje?) {Hvis han hadde hett Petersen kunne det blitt "Leder'n fant peseta" - har han drevet med spansk valutasmugling?} [Eller kanskje leder'n vil ha den tredje E'en også; i så fall blir det "Lederen fant pesta"!] (For å vende tilbake til den korrekte stavemåten, hva med Altan Fender Speed?)]

  For så å ta en ny tidsreise tilbake til et av mine mer interessante forsøk med papirlapper, så hadde Nitimen en gang en konkurranse hvor man fikk oppgitt en haug med bokstaver og så skulle finne ut hvilket ord som skjulte seg i haugen. En gang viste svaret seg å være "speilreflekskamera", men før jeg kom så langt hadde jeg laget diverse andre ord som eplekasse, klesskap etc. og dessuten greid å bruke alle bokstavene til setningen "Lasse preker i Malkef".
  En tid senere skrev jeg faktisk en historie med den titelen, om en fyr som het Lasse og etter diverse viderverdigheter havnet i byen Malkef hvor han gikk rundt og prekte... For at det ikke skulle være løgn, som danskene sier, brukte jeg også en del av småordene jeg hadde funnet underveis til kapiteloverskrifter!   Historien har dessverre gått tapt, men jeg husker at det første kapitlet het Klesskap og handlet om at Lasse på jakt etter noe å ha på seg fant et flyvende teppe (!) i klesskapet sitt. Etter at teppet via diverse omveier hadde brakt ham til Malkef begynte han å bruke det som kappe og så dermed så profetisk ut at folk trodde han var en slax profet og begynte å flokke seg om ham slik at han ikke hadde stort annet valg enn å begynne å preke... I avslutnings(?)kapitlet Eplekasse fikk de trofaste lesere vite (eller ville fått vite hvis ikke bare de første kapitlene hadde kommet ut) at en av Lasses "disipler" gikk og bar på en eplekasse for at "profeten" skulle ha noe å stå på når han prekte...

  En annen av mine "triumfer" med papirlapper er å finne på trykk i gruppeboken Spindelstrev. Ifølge notatet på side 80 fikk jeg den 6. oktober 1979 den ville idéen å se hva jeg kunne få ut av "Tema med variasjoner". På den neste siden kan man dels se lappene jeg brukte (!) og dels en liste med de beste (?) anagrammene. Det mest opplagte er naturligvis "Variasjoner med tema", mens min favoritt blant de øvrige er "Det var jamen ei ram so!" For øvrige inneholdt listen en del "tamme devariasjoner", om hvilke det presiséres at "de var tamme i Jensroa". En av variasjonene gikk ut på at etter å ha fortært en "Eide varme matrasjon" og tilbrakt "en time ved Marsj-Aaro" dro "mesteren av Madjoria" til "Mad Java Moterenseri" hvor han traff "mordmesteren Jaavia" og de andre "Midtjare-samovarene". Alt dette ifølge "Jens Maoda Trevareim" som også påsto at "Svein drammer, ajo Eta!" (hva nå det måtte bety?) For de som også godtar anagrammer som nærmest virker som halvt nederlandsk hade Jens også funnet fram til "vredens motejaar Mia"... [Moteman in vredesjaar, kanskje?? De to siste ordene betyr noe sånt som "i fredsår", men hva er en moteman?]

  For å vende tilbake til navn har jeg brukt et par anagrammer av mitt eget som forfatternavn fra tid til annen, f.eks. Fry G. Iarran og Ryni Grafar - det siste riktignok stavet Rüni Graphár som påstås å bety "runeskriveren" på en eller annen obskur dialekt.
  Og når vi først er inne på forfatternavn, så påsto min bror Tormod av og til at han drømte om å bli forfatter, og en gang satte han seg til med ti små papirlapper for å finne et forfatternavn. På vei til "Morty I. Ford" oppdaget han blant annet kombinasjonen "Fy drit moro"! (Hva man nå skal legge i det???)

  Hittil har jeg bare skrevet om "manuelle" måter å lage anagrammer på, men metodisk stokking av bokstaver og leting etter ord er selvfølgelig en enkel oppgave for en datamaskin! Jeg skrev en gang et lite Basic-program jeg kalte Anna Gramme. Dette gjorde jobben - i hvert fall første del av den! - ganske langsomt ved å telle gjennom alle mulige kombinasjoner av tallene fra 1 til antall bokstaver i utgangsordet, og så skrive ut alle kombinasjoner hvor de like bokstavene står i opprinnelig rekkefølge. (Dette siste var min måte å unngå dubletter på - et dataprogram oppfatter ikke av seg selv at f.eks. Amiga er det samme som amigA, for å si det kort.) Det dette programmet gjorde best var å gi en idé om hvor lang tid og hvor stor plass det ville ta å skrive ut alle anagrammene ved å beregne antall mulige (ulike!) kombinasjoner. Hvis noen skulle lure på det, så er formelen for antall kombinasjoner av ulike elementer (for eksempel antall måter man kan arrangere bindene i et leksikon på) AK=AE!, altså Antall Kombinasjoner er "AE fakultet" hvor AE er antall elementer (bind i leksikonet, ulike bokstaver etc.). Formelen for antall elementer hvor noen er like er litt mer innviklet, nemlig

hvor AE er antall elementer (bokstaver), A er antall A'er, B er antall B'er og så videre opp til Å som er antall Å'er. (Dette stemmer for øvrig når det er bokstaver som ikke forekommer, hvis vi forutsetter at 0! = 1! = 1.)
  Eksempel: Hvis det er to A'er i et ord, blir det straks halvparten så mange kombinasjoner siden den ene halvparten av kombinasjonene er identisk med den andre bortsett fra at A'ene er byttet om (jfr. Amiga-amigA over).
  Et eksempel til: Mitt eget navn inneholder ti bokstaver, hvorav to A'er og tre R'er. Antall mulige anagrammer av mitt navn blir dermed

  Et forsøk på å regne ut dette gir 3628800/2*6 = 3628800/12 = 302400. Hvis alle kombinasjonene skal skrives ut på en skriver med komprimert skrift (132 tegn/linje) går det 12 kombinasjoner på hver linje, noe som gir 25200 linjer. Med 80 linjer pr. side blir det 315 sider. Noe å bla gjennom!
  Det ville være en god idé å finne opp en rutine som går gjennom en haug anagrammer og luker vekk de som ikke lar seg uttale (for eksempel Aafginrrry, som rett og slett er bokstavene i navnet mitt i alfabetisk rekkefølge!), men det blir litt for avansert for meg... Jeg kom forresten engang over et program som heter Shuffle eller noe i den moll og gjør stokkejobben vesentlig raskere enn Anna Gramme, men det beregner ikke antall mulige anagrammer før det starter, tar det for gitt at du vil ha resultatet skrevet ut på 80 tegns linjer, og foretar ikke annen "filtrering" enn å eliminere kombinasjoner med tre vokaler på rad og denslags (Saueøyer?). Jaja.

  Så kan jeg jo nevne litt om et spillscenario jeg og en annen amigitt prøvde å klekke ut en gang [Det ligger for tiden på is og venter på en ny medforfatter, redaktør (?), programmérer, grafiker og diverse andre kreative skapninger]. På et tidspunkt fikk vi bruk for navnet på en engelsk løpshest, og den mest kjente i den genren er vel Red Rum som er "murder" baklengs. Etter å ha overveid (og forkastet) å bruke det navnet fant jeg på å lage et anagram av en annen forbrytelse, og siden spillet (i hvert fall tilsynelatende!) handler om en kidnappingssak endte jeg til slutt med det noe merkelige navnet Pandip King. For å gi navnet en plausibel (??) bakgrunn diktet jeg opp stedsnavnet Pandip (Pan-dip) Brook og et gullfunn som førte til at lykkejegere kom strømmende til området for å dyppe vaskepannene sine i bekken og dermed gi opphav til navnet. Dette gullrushet ble igjen bakgrunnen for et gammelt mysterium som ble opphavet til en familiefeide og viser seg å være spillets egentlige hovedoppgave (å løse gåten, altså). så man ser at lek med anagrammer kan føre til litt av hvert!!
  (Kidnapping baklengs blir for øvrig Gnippandik, og det lyder mer eskimoisk... Kanskje jeg kunne finne opp en eskimo(?)kidnapper som heter Pandik?)

  Kort tilføyelse. Jeg leste noe i siste nummer av Internettguiden [R.I.P.] om et program som kan foreta intelligent sortering av anagrammer (ved hjelp av en ordliste som føreløpig bare finnes på engelsk) slik jeg skrev litt om over, men har ikke fått anledning til å lete etter det på nettet ennå...

  Jeg fant programmet, som heter Wordplay, i løpet av høsten og har siden hatt mye moro med det. Et av de mest takknemlige subjektene (?) jeg har utsatt for programmet er navnet til en engelskmann jeg kjenner som heter Michael Andrew Pearce - et navn som blant flere hundre andre kombinasjoner kan bli til setninger som "Leap when ceramic, dear!" eller "Delaware cinema perch". Etter å ha maltraktert en del TV-stjerner som Flipper The Dolphin (Flip Pedro, then Phil), Skippy The Bush Kangaroo (Pushy "H" at Grosbeak Point, hva nå det måtte bety!) og Clarence The Crosseyed Lion (He'll redecorate Sonny T's ice) [Den siste er fra "Daktari" om noen skulle ha glemt det...] prøvde jeg å lage en norsk ordliste ved å skjøte sammen, sortere og ellers bearbeide en håndfull tekstfiler jeg hadde liggende. Dette viste seg å være en betinget suksess siden Wordplay ikke kan håndtere Æ, Ø og Å, men jeg fant i hvert fall ut at det skjuler seg en del setninger i min fullstendige adresse (inkludert landet, men uten tallene), blant annet "Rose fryser grundig inni karavane"! Her om dagen prøvde jeg med "Asker Kommunestyre" og oppdaget blant annet at "Museet snakker om ry" og at de ellers sier "Ekstra mye om kursen". Blant de mer bisarre er "Merra kysser kun Moe" og "Ekorn kaster mye mus", hva man nå måtte legge i det...
  For å vende tilbake til GRO et øyeblikk, så påstår Wordplay at et ekte anagram av hennes navn er "Bladmerra holdt grunn"! Eller hva med "Glad hunn drar bort mel", "Mann har bredt god rull" eller "Land har glemt rund bro"?

  Ja, nå har vi jo fått ny statsminister, men han har en Ø i navnet og er derfor ikke noe for Wordplay å leke med...

  Vi kan selvsagt erstatte fornavnet med titelen og får da bl. a. "Ansatt da sjel gir minst"!! Eller hva med "Da ga man sint trist sjel"??
  Ett av mange anagrammer av "statsminister" er for øvrig "Sam ristet sint"! Eller "tar siste minst"...