Asker, 21/4 1990

Det følgende er en avskrift fra et eldgammelt manuskript som tydeligvis er begått av meg en gang i tiden, og som ble gjenoppdaget under den siste storopprydningen i Thereses gate 22, hvor den siste Fyri er i ferd med å flytte ut. Bortsett fra et par endringer i tegnsetningen er historien (ja, det skal visst være en historie!) gjengitt nøyaktig slik som jeg skrev den første gang på et gammelt hakkebrett...

R. Fyri:

DEN GRØNNE SJØSTØVELEN

1. drama

  Jeg har funnet en skrivemaskin, og nå skal jeg forsøke å skrive litt på den.
  Dette er den gamle historien om en stor grønn sjøstøvel som kom drivende inn på den tangkledde stranden til Askeberg en grå, overskyet dag i 1467....... Tidlig neste morgen ble støvelen funnet av en liten gutt som het noe så sinnssvakt som Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok.
  Da Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok fikk øye på sjøstøvelen, skrek han forferdet: "Ai, ai, ai, en stor grønn sjøstøvel, og det enda det er midt på denne deilige morgenen!!" Og dermed sprang Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok rett på sjøen så lang han var, og druknet før han rakk å si "Fiskeboller i karrisaus".
  Og det var altså slutten på historien om Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok, men slutten på den tragiske historien om den store grønne sjøstøvelen som drev opp på stranden er langt fra slutt ennå. Ja, enten du tror det eller ikke, så er det faktisk 483.864 kapitler igjen i denne tragiske soga, så det er best vi fortsetter med det samme.

(Her var det slutt på siden, så vi fortsetter på neste...)

SIDE 2

Nå har jeg laget en (nokså primitiv) provisorisk fremtrekksanordning til dette vraket av en skrivemaskin, så nå kan jeg jo skrive et kapitel til av den tragiske historien.

RESYME:

En grå overskyet dag i 1467 driver en stor grønn sjøstøvel inn på den tangkledde stranden til Askeberg, hvor den blir funnet av en liten gutt ved navn Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok, som blir så forferdet at han springer rett på sjøen og drukner så lang han er før han rekker å si "Fiskeboller i karrisaus" (noe han (i parantes (en slik:()) bemerket) ikke ville greid å si i noe tilfelle, for som vi alle vet, var fiskeboller med karrisaus enda ikke oppfunnet i 1467 (Det var for øvrig ikke dampmaskinen heller, men det er jo en helt annen historie)).

O G  N Å...A N D E T  C A P I T H E L

  Den neste grå morgenen ble Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok funnet av den gamle trellkvinnen Kjetta Grapsegrouki, som hadde gått ned til stranden for å samle drivved. Hun jamret seg ille ved det fælslege synet og var nok riktig forferdet, men heldigvis var hun en klok og forstandig gammel trellkvinne som ikke fulgte Afsletjuki Rothenhouue, stakkars kroks eksempel og gikk på sjøen uten engang å tenke på noe så vulgært som fiskeboller i karrisaus. Men så var da heller ikke Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok noen stor grønn sjøstøvel. Snarere tvert imot, kunne en kanskje si. Da rent bortsett fra at Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok nok aldri hadde eid noen sjøstøvler. I hvert fall ikke noen store grønne.
  "Akk ja," sukket Kjetta Grapsegrouki fortvilet og gråt bitre, salte tårer over den arme - ikke varme - Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok. "Å tenke seg til å dø så ung i slik en alder, og det enda han aldri hadde eid noen sjøstøvler!!!!"

(Her følger nok en ny side. Originalmanuset er nemlig skrevet på A5-ark...)

SIDE 3

RESYME:

En grå overskyet dag driver en stor grønn sjøstøvel inn på den tangkledde stranden til Askeberg. Den blir funnet av en liten gutt ved navn Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok, som i forferdelse springer på sjøen så lang han er og drukner før etc. etc. Dagen etter blir han funnet av den gamle trellkvinnen Kjetta Grapsegrouki, som er ute for å samle drivved, men i stedet setter seg til å gråte salte, bitre tårer over den arme gutten som ikke engang rakk å bli gammel nok til å få seg sine egne sjøstøvler....

OG NÅ.........T R Æ D I E  A F F S C H N I T H

  Kjetta Grapsegrouki snufset et par ganger og bestemte seg for å slutte å gråte. Det var ikke verdt at det ble springflo før tiden, stjernekikkeren Golort Sa kunne bli vred om han trodde at det var noen feil i utregningene hans. Og var det noe Kjetta Grapsegrouki ikke ville, så var det å gjøre Golort Sa vred.
  Plutselig kom hun til å tenke på noe som Golort Sa sa en gang. "Alt har en mening," hadde han sagt. "Det gjelder bare å finne den." Og var det noe Kjetta Grapsegrouki ville enda mindre enn å gjøre Golort Sa vred, så var det å tvile på det han sa. Så det måtte være en mening i at hun fant den arme gutten som ikke hadde noen sjøstøvler, liggende druknet her på stranden. Men hvilken mening? Hun fant ut at hun ville spørre Golort Sa til råds om dette så snart hun fikk anledning til det. Og for at ikke noen andre skulle finne gutten og gjøre noe annet enn det som var ment, mens hun gikk for å spørre Golort Sa til råds, samlet hun en stor haug tang (som leseren vil erindre var kysten tangkledd) og dekket over ham med (altså Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok, og ikke Golort Sa!). Så gikk hun videre for å samle mer drivved, men ikke så altfor langt borte fikk hun øye på noe ganske underlig. I fjæra lå en stor grønn sjøstøvel!!....

(Dermed hadde jeg nok en gang fylt en side... I originalmanuskriptet hadde jeg forresten kalt stjernekikkeren Golart Sa, men rettet fornavnet siden. Da jeg leste historien igjen for en ukes tid siden, gikk det et par minutter før jeg skjønte poenget. Tips: Prøv å stave det baklengs... )

SIDE 4

Nå må jeg nok vente litt med å fortsette på historien, thi min moder sitter ute på kjøkkenet og leser det foregående kapitel, så jeg kan ikke skrive resymé av det før hun er ferdig. Men kanskje hun har lest ferdig mens jeg skrev dette? Jeg går og ser etter, jeg...

RESYME:

En stor grønn sjøstøvel driver i land ved Askeberg, og dermed drukner Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok så lang han er, uten engang å ha blitt gammel nok til å få sine egne sjøstøvler. Han blir funnet av den gamle trellkvinnen Kjetta Grapsegrouki som er ute og samler drivved. Kjetta Grapsegrouki er overbevist om at det er en mening med alt, også med dette makabre funnet. Hun bestemmer seg for å gå og spørre stjernekikkeren Golort Sa til råds om hva det er best å foreta seg i en slik situasjon, men først vil hun samle mer drivved. Mens hun går der langs stranden får hun øye på den store grønne sjøstøvelen....

OG NÅ......F J Æ R E  K I R K E

  "Ai, ai, ai," jamret Kjetta Grapsegrouki. "En stor grønn sjøstøvel!" Hun sa ikke - som Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok hadde sagt før han sprang på sjøen så lang han var - at det var midt på slik en deilig morgen. For det første syntes hun ikke, i motsetning til Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok, at en grå overskyet morgen var noe deilig. Og for det andre hadde det dystre funnet av den samme Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok gjort at morgenen slett ikke ville vært særlig deilig i noe tilfelle som helst. Men sprang på sjøen, det gjorde hun så krokete hun var, men hun fikk rikelig tid til å si "fiskeboller med karrisaus" og til og med "med dill og grønnsaker, og så krokanis med sjokoladesaus til dessert" flere hundre ganger før hun døde. Det (døde) gjorde hun nemlig ikke før fjorten år senere. Hun hadde jo samlet et stort fange drivved, og det fløt hun på helt til hun kom til England.

SIDE 5

Jaja, det går jo riktig bra dette her. Synes du ikke også at historien er riktig tragisk? Denne gangen trenger jeg for øvrig ikke vente på at mor skal bli ferdig med å lese forrige kapitel, for hun har nettopp gått ut uten engang å begynne å lese på fjerde kapitel av denne tragiske tragedien. Så får hun lese den når hun kommer tilbake i stedet.

RESYME:

Ved synet av det store grønne sjøstøvelen som har drevet i land ved Askeberg (i år 1467) springer Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok på sjøen så lang han er og drukner. Han driver i land igjen og blir funnet av den gamle trellkvinnen Kjetta Grapsegrouki. Hun gjemmer ham godt og går for å spørre en eller annen stjernetyder til råds om hva hun bør gjøre, men på veien får hun selv se sjøstøvelen og springer på sjøen. Men drivveden hun hadde samlet holder henne flytende til hun kommer til England.

OG NÅ.......F E M T E  K A P P - I T T - T E L L

  Stakkars Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok! Først ble han funnet, og så ble han borte igjen. Og det enda han fortsatt lå på stranden til Askeberg, men han er like tangkledd som stranden nå. Men sjøstøvelen!!!
  Nå. Hva med Kjetta Grapsegrouki, spør du. Vent litt... Hun lå i sjøen både vel og lenge. Hadde hun ligget like lenge på land, ville det vel grodd mose på henne, men det gror ikke mose på ting som ligger i sjøen. Derimot gror det mye annet grønt fra tid til annen. Da Kjetta Grapsegrouki drev i land i England, var hun og drivveden hun hadde klamret seg til under den lange driften, helt grønne. Og Kjetta Grapsegrouki var blitt så stiv i leddene av det kalde sjøvannet at hun ikke greide å røre seg, men ble liggende helt stille uten å vite at slik hun og drivveden lå der på stranden, lignet de aldeles på en stor grønn sjøstøvel!!!!!!

  Vel, det var altså det jeg skrev den gangen for lenge siden (ikke så lenge siden som 1467, men likevel lenge siden...). Som du sikkert la merke til, ble det nok ikke så mye som 483.864 kapitler den gangen, men hvorfor ikke føye til et par på egen hånd? Lykke til!!


Vel, det var det jeg skrev av og føyde til for en del år siden. Her er et par bemerkninger til.

Begynnelsen er et lite eksempel på hvor spontan fantasien kan være. Jeg hadde nettopp bestemt at den stakkars gutten skulle hete Afsletjuki Rothenhouue, og så kalte jeg ham en stakkars krok fordi han hadde så tåpelig navn. Mens jeg skrev ned den setningen slo inspirasjonen plutselig til, og i løpet av et punktum hadde jeg bestemt meg for at gutten het "Afsletjuki Rothenhouue, stakkars krok" - både kommaet og "stakkars krok" ble plutselig en del av navnet hans!

Den pussige slutten (er det en slutt?) var et forsøk på å la historien "bite seg selv i halen". Vi er på sett og vis tilbake til starten, det ligger nok en gang en stor grønn sjøstøvel - eller i hvert fall noe som ligner! - på stranda og venter på en lokal stakkars krok...